Skal du kjøpe gressfrø? Vi hjelper deg

Skal du så en plen i hagen? Vi går gjennom ulike typer gressfrø, forteller deg hva du bør vurdere når du kjøper gressfrø og når på året du bør så dem.

Hvis du skal så en plen og har spesifikke krav til hvordan den skal se ut, som hvor tett gresset skal vokse, hvor raskt det skal gro, om det skal spre seg lett osv., er det viktig å forstå hvilke egenskaper de ulike gresstypene har. Videre må du ha hensyn til hvor mye lys og skygge det på plenen din, da dette påvirker plantenes vekst.

Med andre ord, du kan ikke bare å gå på hagesenteret og kjøpe den første og beste gressfrøpakken du ser. Navnene på pakkene gir imidlertid en viss veiledning.

Nærbilde av en hånd som lar gressfrø renne ut mot bakken — *Det finnes mange forskjellige typer gressfrø, og blandingen du kjøper bør tilpasses plassering og forhold på stedet.*

Ulike gressorter og frøblandinger

Nedenfor finner du en liste med de vanligste av Norges 160 forskjellige gressorter. Disse er vanlige å bruke i frøblandingene. En frøblanding til plen inneholder vanligvis en mix av flere forskjellige gressorter, men fordeling og hvilke sorter som brukes varierer avhengig av hva plenen skal brukes til. Ulike typer gress har forskjellige kvaliteter, så for at plenen skal tåle en rekke forhold, blandes frøene.

Hva slags type gress som finnes i blandingen, påvirker også etableringen av plenen fordi de spirer ved forskjellige minimumstemperaturer. Enten du sår tidlig eller sent på året, er dette en viktig faktor.

De vanligste gressortene

Engrapp – vanlig gressplante som tåler slitasje, men som krever næringsrik jord. Veksten starter tidlig på våren, men den vokser relativt sakte. Dette gjør den sårbar for ugras. Plenen får en mørk, nesten blågrønn farge, men engrappen liker ikke å blir klippet for kort. Den har lange stengelutløpere under jorda, noe som gir en sterk gressmatte. Disse utløperne gir også planten næring under lange, kalde vintre.
Engkvein – vokser tett, etablerer seg raskt og gir en myk plen. Den er ikke så holdbar mot slitasje og krever litt stell, men tåler å klippes veldig kort i tillegg til at den har god vinterherdighet. Det er engkvein sammen med rødsvingel som brukes på de fleste golfgreener.
Rødsvingel – motstandsdyktig mot tørr og næringsfattig jord. Inngår i mange gressfrøblandinger til villaer fordi den gir en mørk grønn plen som er slitesterk og tåler barns lek, men er også, på grunn av sine egenskaper, dominerende i for eksempel skråningsblandinger. Den vokser ikke så fort, men har god vinterherdighet og trives best når pH er mellom 5,5 og 6,5.
Flerårig raigras – raskt etablerende gresstype som er svært slitesterk, men som ikke har så høy vinterherdighet. Har en grønn-blå farge. Brukes ofte på fotballbaner.
Sauesvingel og stivsvingel – gode å ha i blandingen ved både solrik og skyggefulle plener, da disse sortene tåler godt tørke. De er nøysomme, men tåler lite slitasje. Kan vokse i tuer, så de holder seg penest hvis du klipper ofte.
Sølvbunke – har et dypt rotsystem som gjør den slitesterk, og den tåler tørke godt. I tillegg overvintrer den godt. Den etablerer seg raskt og spirer i løpet av en drøy uke. Den vokser like godt i sol som på mer skyggefulle plasser. Sølvbunke kan danne tuer hvis du ikke klipper gresset regelmessig.

annonse

Gressfrø

Til butikken

De vanligste frøblandingene

En blanding av engkvein, rødsvingel og engrapp er vanlig i villablandinger.

Under busker og trær, samt på skyggesiden av huset, er det best å velge en gressfrøblanding med mye sølvbunke. Sammen med engrapp og rødsvingel gir dette en perfekt gressmatte også i hagens skyggesider.

Riktig plenfrøblanding gir perfekt plen

Suksessen bak en perfekt plen ligger i å velge riktig frøblanding. Start med å ta en titt på overflaten som skal bli, eller allerede er, plenen din. Dersom det er en eksisterende plen som skal repareres, kan feilkjøp bety at du får flekker med en annen farge, eller at du må klippe den oftere noen steder fordi plenen vokser ujevnt. Hvis du skal anlegge en ny plen, bør du tenke gjennom:

Hvor solrikt/skyggefullt er området? Ulike gressfrø er forskjellig egnet til skygge eller direkte sol. Det er vanligvis beskrevet på esken. For eksempel er denne sorten utviklet for skyggefulle plener.
Hvor tykt er jordlaget? Hvis det for eksempel er mye stein på overflaten, tørker jorda raskere ut og gresset må dermed være mer motstandsdyktig mot tørke.
Hvordan skal plenen brukes? Slitasjemotstand er en viktig faktor. Skal barn og hunder leke på plenen, eller skal det være en kortklipt prydplen? Den perfekte plenen er både slitesterk og tettvokst på en gang.
Har du en flat plen eller en skrånende plen? I en skråning ønsker man gressfrø som kan holde jorda på plass og som tåler tørke, for eksempel denne sorten.
Er det blomsterbed i nærheten? Hvis du ikke vil luke i blomsterbedene annenhver dag, bør du velge gressfrø som ikke sprer seg like raskt eller lett.

En person skyver en grønn spredervogn foran seg på plenen — *En spredervogn brukes til å spre gressfrø jevnt. Her blir plenen reparert.*

Hvordan sår man gressfrø?

Når du skal så gressfrø, bør du først ha klargjort overflaten slik at plantene får nok jord å vokse i. Det skal være et minst 20 centimeter tykt lag. Du må også sørge for at det er riktig jord. Den skal ikke være for næringsfattig og bør blandes med sand.

Løs opp tettpakket jord med et greip eller en jordfreser, og fjern eventuelt ugress, store steiner osv. Lag et svakt fall bort fra huset. Du kan luke ugress eller bruke Roundup. Bruker du Roundup, må du vente en uke før du sår. Når overflaten er ren og pen, skal den gjødsles, rakes og jevnes, gjerne med en plenvalse hvis du har stor plen. Hvis ikke kan du tråkke den flat.

Du sprer gressfrøene med en håndsåer eller, for en jevnere fordeling, med en spredervogn. Spre frøene på kryss og tvers av hele arealet. Det går med 1,5 – 2 kilo frø per 100 kvadratmeter. Gå over med plenvalsen slik at frøene får god kontakt med jorda. Du kan dekke med vekstduk for å få raskere vekst.

Hvor mye gressfrø trenger du?

Det kommer litt an på sorten, men vanligvis er 1 kilo gressfrø nok til drøyt 40–50 kvadratmeter. Det står ofte på emballasjen hvor stort område den er ment å dekke.

Hvor sent kan du så gressfrø?

Du kan så gressfrø et stykke ut på høsten, i alle fall hvis du bor langs kysten på øst- og sørlandet. Pass på at gresset rekker å etablere seg før den første frosten kommer, ellers er det fare for skader og sykdom. Det tar ca. 3-4 uker for gresset å etablere seg. Så er du litt inne i oktober bør du kanskje vente til våren i stedet. Den første frosten kommer på et annet tidspunkt hvert år, og avhenger av hvor i landet du bor. I høyereliggende strøk på Østlandet og på Finnmarksvidda kan de første frostnettene komme allerede i slutten av august. Lenger sør kommer den kanskje ikke før i oktober.

Hvor lang tid tar det før gressfrø spirer?

Det tar 3-4 uker for plenen din å etablere seg. Da har den vokst så mye at du kan gå på den. Du skal ikke klippe plenen før gresset har blitt 6-8 cm høyt, og da skal du bare klippe 2 cm av tuppene. Her finner du vår test av gressklippere.